Det å være oppdretter....

Det å være oppdretter gir utrolig mange fine opplevelser og det er som oftest mest  moro. Men det er også tider da man kjenner på ansvaret med det er å være oppdretter. Det er mange sider ved det, alt fra det å ha vente på at valpene blir født, spenningsmomentet ved fødselen, all kosen det er i valpekassa, alle timene man bruker på å vaske og rydde i valpekassa, det å finne rett valp til rett hjem, gledene ved å få telefoner fra fornøyde valpekjøpere, glede seg med framgangene til de valpene gjør i sine nye hjem.  Men også alle de mindre hyggelige sidene med det å være oppdretter. Det er et stort ansvar!
Det kan være sykdom, atferdsproblematikk av forskjellig grad, små eller store utfordringer. Siste året har jeg fått telefon fra 4 valpekjøpere som har tatt bort hunden sin eller mistet den  av forskjellige grunner!

Det er kanskje den biten som oppdretter som er den verste! Man ønsker jo at valpene får lange og gode liv, men slik er det ikke alltid. Grunnene kan være mange.

Jeg setter stor pris på at dere tar kontakt og forteller om disse tingene, og det håper jeg at dere vil fortsette med! Både de "dårlige" nyhetene og de gode vil jeg gjerne ha!

Er veldig glad for de valpekjøperne vi har hatt gjennom tiden, de har vist at de bryr seg om hundene sine og tatt ansvar for at de skal ha det bra. Det er jeg veldig glad for.