 |
Meg og Poseidon på trening |
 |
Generasjonsskifte - Høsten 2011, Gizmo , Poseidon , Mac, Alf, og Orlando. Av disse er det bare Mac som er igjen.. De andre beiter sammen på de evige grønne enger. |
 |
Mac og Posse |
 |
Mac, Posse og Orlando, høsten 2012 |
 |
Kurs i hallen |
 |
Poseidon |
 |
Fine Poseidon |
 |
Ved ridehallen og speider etter sine venner |
 |
Posse |
 |
Poseidon juni 2013 |
 |
Poseidon |
 |
Sweet Orlando og Poseidon |
 |
Rita og Poseidon, sommeren 2013 |
 |
Tim, Mac og Posse, vinteren 2013 |
 |
Possegutten 2013 |
 |
Etter trening i hallen |
 |
Poseidon ,meg, Mac , Sara og hundene på tur |
 |
"Samehesten" Poseidon |
 |
"Lille speil på veggen der, hvem har de vakreste hestene i landet her" |
Tusen takk for to fine år Poseidon, du har vært en spesiell hest som har lært meg mye både om meg selv og hest! Du var en flott, snill og trivelig herre som visste hvordan du helst ville ha det!:)
Det blir ikke alltid som planlagt, avgjørelsen ble tatt om at Poseidon skulle få sin siste sommer ble tatt på vårvinteren. Etter å ha hatt vondt i bena sine og til tider halt, så ville jeg ikke at han skulle gå en vinter til. Han skulle få kose seg, stelles og dulles med, gå på beite og være sammen med hestevennene sine denne sommeren.
Men etter at de på torsdag ble skremt av noe, løp gjennom gjerdet og stakk til fjells, Mac, Tim og Posse, så fikk vi hjem kun en hest på torsdagsettermiddagen. Det var Poseidon, han blødde kraftig fra høyre bakben, hadde veldig vondt og hadde mistet masse blod. Jeg prøvde å spyle bakbena for å se hvor ille det var, så tydelig hvor "hovedsåret" var, det pumpet ut blod for hvert steg han tok. Jeg fikk lagt på trykk og bandasjert og ringt veterinæren.
Jeg ville ikke at Poseidon skulle lide mer, han hadde vondt i bena sine og jeg ville ikke pleie en halt hest som likevel hadde sin siste sommer, så derfor tok jeg avgjørelsen at han skulle få reise til de evige grønne enger og kose seg sammen med Alf, Orlando og Gizmo. Der ingen hester har vondt!
Verdens beste Maja kom til Tana og ga Poseidon en fin og verdig slutt med munnen full av betfiber . Jeg er så glad for at jeg har sånne gode venner og gode naboer som kom å hjalp meg! Dere er bare helt fantastiske! Blir rent rørt!
De to andre rømlingene kom hjem fredagskvelden, etter intens leiting, tror nesten hele bygda har deltatt i leitinga. Jeg er så rørt og takknemlig for alle hjelpen jeg har fått. De var begge hele, friske og raske. Manglet begge en forsko hver som vi faktisk fant under leitinga. -Begge to! De har løpt rundt på Maskevarri i ett og et halvt døgn uten at vi fant de. Men er veldig glade for at de er hjemme!
Egentlig absurde dager, som nesten har vært uvirkelig! Jeg fikk blandt annet telefon fra Finnmarken, der de sa de hadde fått anonymt tips om at hestene mine var angrepet av bjørn og var skadet. Vet ikke om det er historien om fjæra som blir til omså hvor mange høns....?
Fra Finnmarken lørdag 13. juli.
Jeg måtte jo bare avvise det. Hva som har skremt de er ikke godt å si, kanskje kan det være en bjørn..? Men det vet jeg ikke, og tro det kan man gjøre i kirka... Skremt har de blitt!